Diskriminerende forsikringsordninger provoserer
Det har de siste dagene vært en del oppstyr i media i forbindelse med at røykere får dyrere forsikringer, og siste artikkel ut, i Aftenposten på nett, står det om en dame som ikke får forsikring fordi hun er for feit (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2910002.ece). Etter bildet og dømme er damens størrelse ganske representativ for mange av oss her i landet, og denne forsikringsdiskrimineringen vil derfor gjelde en stor andel av den norske befolkning.
Ja, for det er det er ren diskriminering, etter min mening.
Røykerne har fått sin dose diskriminering, fordi det etterhvert har blitt stuerent å hetse og gå løs på røykere. Nå diskrimineres også de med for mye fett på kroppen. Spørsmålet mitt er: Hvor de har tenkt å la grensa gå?
Om det er usunne og skadelige ting for helsa som står på diskrimineringsmenyen, mener jeg de har utelatt en god del grupperinger. Jeg tenker bl.a. på de som holder på med ekstremsport, f.eks. basehopping. Med vitende og vilje utsetter de seg selv for stor skade- eller dødsrisiko, kun fordi de liker adrenalinkicket og opplevelsen.
Hva med de som klatrer på den høyeste fjelltopp, men skader seg alvorlig og må hentes ned. Noen blir ødelagt for livet, og ikke alle overlever.
Det finnes mange som har levd uten trening i årevis, men som plutselig får for seg at de skal kaste seg på treningsbølgen, ofte som et resultat av midtlivskrisa. Uten vett til å starte rolig, inngås det veddemål om å løpe marathon o.l. Den slags kjapp overgang fra utrent til marathonløper er ikke gjort over natta, og mange har fått problemer med hjertet og fysikken generelt. Risikoen for å stupe død om eksisterer definitivt for denne gruppen mennesker.
Det finnes også andre grupperinger som lever usunt og farlig, selv om de kanskje lever sunt i forhold til mat og trening. Her er noen eksempler:
De som tar sjanser i trafikken, både fotgjengere og sjåfører
De som kjører for fort og særdeles uvørent
De som er vimsete av natur og ofte skader seg selv ved uhell
De som drikker for mye
De som fester hardt, gjerne hele uka
De som bruker valium eller annet “legalt” dop som sukkertøy
De som lever med usunt stress
De som sover alt for lite
De som gjør idiotiske ting med høy risiko for spenningens skyld
Idrettsfolk som sprenger kroppens grenser og ender opp med skader og/eller død
Industriansatte opplever ofte å få i seg skadelige gifter som er farligere enn sigaretter.
Visste dere forresten at de som jobber skift gjennomsnittlig lever 15 år kortere enn de som ikke jobber skift? (kilde: foredrag med søvnforsker)
Noen bruker medisiner som fører til at de blir tykke, selv om de lever sunt og har en sterk helse sånn ellers.
En toppleder som jobber under sterkt press, med høy grad av stress, som sover lite og må ta vanskelige beslutninger på daglig basis, lever alt annet enn sunt, selv om vedkommende trener på treningsstudio og spiser helsekost.
Ovennevnte er alle eksempler på mennesker som blir ansett som sunne, friske mennesker, og som derfor mest sannsynlig ikke må betale noe tillegg i forsikringene sine, i alle fall ikke for usunn livsstil, ei heller blir de nektet forsikring. Om det skal være differensierte forsikringssummer avhengig av helse og livsstil, mener jeg disse menneskene burde ha like høy forsikring som røykere og de med fett på kroppen. Eller enda bedre – alle burde betale det samme. Saken er at vi alle har risiko i livet vårt. Det finnes tynne mennesker med ekstremt usunn livsstil, og det finnes fyldige mennesker med en sunnere og sterkere kropp og fysikk.
Vedr. røykere og forsikring har jeg en liten tanke å dele med dere: Det finnes en haug selvpåståtte ikke-røykere som “slutta” for mange år siden, men som røyker opp hele den ekstra tjuepakningen en av røykerne har med på fest fordi de skal festrøyke “litt”. Med fest flere dager i uka (begrepet fest utvides stort slik at det lettere blir lov å røyke for vedkommende) og storveis bomming av sigg fra røykerne, synes jeg det er ille at de kaller seg ikke-røykere. De skriver glatt “ikke-røyker” på forsikringspapirene sine også, og slipper unna med “snill” forsikring – til tross for at alle vet de røyker like mye som en som røyker fast.
Jeg må ta med en litt tragikomisk historie i den forbindelse. En bekjent sluttet å røyke, dvs. at han skulle ikke røyke daglig, men kunne ta en røyk eller tre når han drakk. Etter at han sto opp en hverdagsmorgen fikk han veldig lyst på røyk, og fant kjapt en løsning på problemet. Han tok seg en ørliten slurk brennevin, og da hadde han drukket, så da kunne han ta en røyk! Deretter satte han seg i bilen og dro på jobb… Lurer på om han går med en sånn miniflaske brennevin i lomma til enhver tid slik at han kan ta en slurk hver gang han er røyksjuk, he he. Kjempesunt? Neppe. Høyere forsikringspremie for denne ikke-røykeren som røyker, som drikker litt før han setter seg i bilen? Neppe.
Poenget mitt er at det er dårlig gjort av helsemyndighetene og forsikringsselskapene å ruinere røykere og fete mennesker, samt nekte dem forsikringer, samtidig som de utelater andre som lever minst like farlig, om ikke mer. Det føles sterkt diskriminerende og ekstremt provoserende.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
