I kveld har jeg vært skikkelig girlie-girl og sett det kjæresten min kaller jente-TV – denne gang i form av Top Model på TV Norge.

Det er mange som mener mye om stylist og programleder Jan Thomas, og jeg har selvsagt mine meninger jeg også. Personlig synes jeg han har fått alt for mye oppmerksomhet for veldig lite… men det er egentlig ikke relevant. Det er alltid noen som ikke liker noen, og av tusen forskjellige årsaker. Dette innlegget handler ikke om det.

For en god stund siden var det mye blest rundt Jan Thomas fordi han forteller småjentene at det er lurt å bruke hemoroidekrem i ansiktet. Utseendet der og da er så viktig at man skal ødelegge huden sin på sikt med et produkt som er ment for et sted solen aldri skinner. I en episode av Top Model forteller han jentene at det viktigste i livet er sko, for deretter å ta jentene med på fotopptak sammen med de narkomane i Oslos gater. Jan Thomas og Vendela ville gi jentene kunnskap om skyggesidene i livet. Noen som ser dobbeltmoralen her?

Jeg kunne skrevet hundre innlegg om idioti i programmet Top Model og i modellbransjen og andre relaterte yrker, men har så langt valgt å la være. Det er en business det også, og de får holde på… Jeg er bare glad jeg ikke er 16 år og blir pepret full av all den bullshiten som kommer frem i disse programmene. Jeg er voksen nok til å skille mellom fjas og fornuft, men er bekymret for de yngre som kanskje ikke ser slike ting like klart som vi eldre gjør.

Vel, det var holdningen min frem til i dag. I dagens episode av Top Model blir det sagt at Arbeidsmiljøloven ikke gjelder i modellbransjen. Dette kom frem fordi en av jentene var syk, og da kom formaningene om at man jobber uansett om man er syk eller ikke, hvorpå kommentaren om Arbeidsmiljøloven også ble sagt.

Vi er mange som har gått syke på jobb når vi egentlig helst burde holdt oss hjemme. De som har gjort dette vet hvor lite sunt det er i lengden.

Arbeidsmiljøloven er der av en grunn, og det de ansvarlige i Top Model tydeligvis ikke har fått med seg er at Arbeidsmiljøloven gjelder ALLE i arbeid her i landet. Å si at den ikke gjelder i modellyrket er helt feil. Det kan godt være modellbransjen har uskrevne regler på å bryte loven, men det rettferdiggjør det ikke på noen som helst måte. De kan få Arbeidstilsynet på nakken de også. Modellbransjen har ingen rett til å kreve av sine ansatte (eller deltagere i TV-program) å bryte norsk lov. Arbeidsmiljøloven SKAL følges av alle – uten unntak!

Top Model har mange seere, og mange av dem er unge jenter. Hva slags idealer gir vi dem med slike TV-programmer? Jeg er ikke i mot programmene i seg selv – selvfølgelig ikke, for jeg kikker på dem selv fra tid til annen og finner dem underholdende – men produsentene av programmene bør passe seg for å ikke yte vranglære. Å aktivt oppmuntre til å bryte norsk lov er etter min mening noe man burde holde seg for god til på TV.

Fordi jeg nærmer meg førti, og av de yngste allerede blir sett på som gammel, må jeg dra frem et deilig ord som jeg nesten bare hører gamlinger si: UHØRT! 

Vurdert til: av 132 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvert år legges skattelistene ut, og Ola Nordmann tar av! Vi søker opp tanter og venner og kollegaer og kjendiser og stort sett alle de vi kan komme på, i håp om å se at noen har det bedre eller verre enn oss selv.

I fjor var det hele 29 millioner søk i skattelistene! (kilde: VG nett)

Hvor kommer denne trangen til å grafse i andres pengesekker fra? Er det for å sammenligne oss selv med andre, eller er det rett og slett bare en simpel form for nysgjerrighet?

Forsidene på nettavisene bugner av artikler om hvem som er rikest og hvor mye A-, B- og C-kjendisene har i formue og skatt. Det er helt kvalmt hvor mye oppmerksomhet det får.

Få tenker på at skattelistene kan være ganske misvisende, i alle fall om hensikten med søkene er å se om noen tjener mer eller mindre enn deg. Skattelistene viser kun netto tall. En med høy inntekt kan ha lav nettoinntekt og skatt i sin oppføring, og en person med stor reell formue i eiendom kan være oppført med lav formue. En annen, med pengene godt plassert i banken, vil være oppført med høyere nettoformue enn han med eiendom.

Jeg kikket nettopp innom en nettavis, og ser at det er lagt ut en kalkulator som gjør at du skal kunne beregne hva den reelle inntekten er utfra tallene i skattelista. Jeg synes det blir for drøyt!

Først og fremst forstår jeg ikke interessen for å vite hva kjente, kjendiser eller finanstopper tjener, sekundært synes jeg det er ufint å snoke på folk. For det er akkurat det skattelistesøkene er – god gammaldags snoking!

- – - –

Hva med deg? Sjekker du skattelistene – og hvorfor? Hva gir det deg? Er du for eller i mot at listene legges ut offentlig på nett?

Vurdert til: av 160 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Aftenposten Aften kunne man i går lese at den berømte Golden Gate-broen i San Fransisco skal utstyres med nett som går 6 meter ut hver vei for å hindre at folk kaster seg ut fra broen i den hensikt å ta sitt eget liv.

Prislappen blir 310 millioner kroner. Det er selvsagt umulig å sette en pris på sparte liv, og da jeg leste dette tenkte jeg først at det var en veldig god idé. Det står at det er 20 mennesker i snitt hvert år som kaster seg ut fra broen. Sånn sett er kanskje 310 millioner en OK sum.

Det jeg stiller spørsmålstegn ved er hvordan disse pengene kunne vært brukt forebyggende, fremfor å fange opp fortvilte mennesker i det sekund de velger å gå i døden.

Det er dyrt med forsikringer "over there", og de uten forsikringer har sjelden råd til medisinsk eller annen hjelp. Det sier seg selv at de som velger døden ofte har et vondt utgangspunkt allerede, og kanskje derfor kunne hatt behov for hjelp. Når de ikke kan få denne helpen pga. manglende forsikringer eller dårlig økonomi, blir brua eneste alternativ for mange av disse menneskene.

Hva med å bruke pengene på å gi mennesker rett til medisinsk hjelp, spesielt de som ikke har forsikringer eller økonomi til å få hjelp. Ville færre mennesker valgt å ta sine siste skritt på Golden Gate-broen da?

Jeg er glad vi bor i velferds-Norge, hvor vi har rett til hjelp – og har mulighet til å benytte oss av den, uansett økonomisk situasjon. Mye mer kunne vært gjort av forbedringer her hjemme også, men takk og lov at vi lever i et land som ikke gjør at vi går personlig konkurs etter noen timer eller lenger hos lege. De som mener at skatt er et onde og at alt bør privatiseres kan prøve å brekke en arm eller ha mentale problemer i Statene og se hvor gøy det er om man ikke er steinrik. Jeg vet om en som brakk armen i Statene, uten forsikring, og endte opp med en regning på 300.000 kroner!

Siden det er bestemt at Golden Gate-broen får sitt selvmordsnett, er jeg selvsagt glad for at det ikke lenger bli mulig å kaste seg i døden fra den broen. Det som plager meg er at de som ikke ser andre muligheter enn døden raskt finner andre steder å gjøre sin gjerning. Det finnes dessverre ikke nok sikkerhetsnett i verden til å redde de som har mistet alle andre muligheter.

Vurdert til: av 171 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg springer ned trappa i oppgangen der vi bor, rask på beina for å rekke en trikk jeg begynner å få dårlig tid til å rekke, og møter et par venner som er på vei opp til oss.

- Hei! Hvor skal du?
- Bloggtreff
- Hva er det?
- Det er de jeg blogger med. Vi skal møtes ute i dag.
- Å ja. Skal du ikke feste med oss i kveld da?
- Vet ikke. Får se når jeg er tilbake. Jo, vi sees nok. Tror ikke det blir så seint. Hadet da. Må rekke trikken!
- Hadet

Mens jeg beiner til trikken i høye hæler, kommer jeg i tanker om at mine egne venner synes jeg er snål. Jeg velger en kveld med ukjente, fremfor å drikke og fjase med egne venner en lørdagskveld.

- Typen din sier du blogger mye. Hva er det blogging går ut på egentlig?
- Nja, jeg skriver da. På blogg. En nettgreie.
- Hva skriver du der da?
- Litt om alt egentlig. Det jeg har på hjertet der og da.
- Hvorfor gidder du bruke tid på det?
- Det er gøy å skrive
- Men kan du ikke heller skrive artikler i blader og sånt som du har gjort før? Hvorfor skrive til fremmede sånn helt uten mål og mening?
- Tja…  man blir på en måte litt knyttet.
- Til det du skriver?
- Nei, til det andre skriver og til personlighetene bak.
- Men hvorfor skriver du selv da?
- Det var jo der det startet på en måte. Jeg ville formidle noe. Også fant jeg hundrevis av andre som ville det samme. Blant dem var mange som fenget meg med ordene sine. Etterhvert ble det mange å følge med på. Lese, kommentere. Også fikk jeg idéer til ting jeg ville skrive om selv. Klokka går fort når man har blogging som hobby.
- Kjenner du disse folka, eller?
- Jeg kjenner dem ikke, har aldri møtt dem. Men man får jo en liten sneakpeak i personligheten deres. Det kan føles som man kjenner dem. Litt. Jeg får så respekt for det de deler og gir, og det trigger nysgjerrigheten. Jeg vil lese flere og flere, delta mer og mer.

Jeg rekker trikken, og småflyr nesten over brosteinen i Brugata. Vel fremme på Olympen ser jeg at jeg er et par minutter for tidlig ute. Jeg står utenfor inngangen og pyrer en sigg, og bestemmer meg for å gå inn å se om det er kommet noen andre etter at jeg har røyka siggen ferdig. Jeg titter inn vinduet og ser på folk. Det er fullt hus. Ganske annerledes enn i gamle dager, da Lompa var brunere og slitnere, og det var mer tettpakka med røyk enn folk i lokalet. Gode gamle dager. Hvordan skal jeg finne noen her, tenker jeg, vel uvitende om at jeg allerede er observert og gjenkjent av Viljen fra andre siden av gata.

Jeg forstår det er nyttesløst å finne noen på egenhånd, og går rett til baren for å spørre om de tilfeldigvis vet hvilke bord de jeg ikke vet de virkelige navnene på har bestilt til oss. Bartenderen vet fint lite, men virker overrasket over at det er mulig å lete etter noen man ikke vet hvem er.

Plutselig hører jeg "Er du Heidi?" bak øret. Fortumlet over at noen kjenner meg igjen uten å ha sett meg før, snur jeg meg og smiler. Der står ei blid og like forvirra dame og smiler, og med ett detter skuldra et par hakk ned. Yess! Det er bloggere her. Detta blir bra. Så detter de inn, som perler på en snor. Det har blogg-skinn i øya, og forvirringen forsvinner hos dem like kjapt som det gjorda hos meg.

Vi fikk bordene våre, småskravlinga startet umiddelbart, vi spiste mat som lignet noe fattern oppvokst på bygda hadde elsket, og vi øllet i god stil. Så satt jeg der da, med en haug fremmede, men de føltes ikke fremmede likevel. Praten og latteren var løs og ledig, og stemningen var topp. Jeg hadde planer om siste trikken hjem, men fordi det var så kult å være der, og etter kjapp overtalelse, var det lett å bli.

Utpå kvelden bestilte bloggere én øl, men fikk to eller tre fra gutta i baren. Mad fikk to, hvilket gjorde at hun generøst nok forærte én til meg. Det var ikke snakk om å ta i mot betaling for den. Med denne vennlige gesten fra en fremmed, fant jeg ut det at fremmede kun er venner du ikke har møtt ennå. I går var jeg heldig å møte en herlig gjeng med fremmede, og det var definitivt en minneverdig kveld.

Jeg var lur og pilte av gårde til en taxi sekundet før hjem fra byen-rushet satte igang. Fikk taxi umiddelbart.

- Hei! Har du gjort noe gøy i kveld?
- Ja
- Du er ikke som alle de andre jeg kjører hjem. Du er sånn hyggelig full du.
- Æh? Joda, har drukket en del. Takk for komplimentet. Tror jeg.
- Du ser ut som du har hatt en bra kveld?
- Ville du trodd meg om jeg sa jeg har væt sammen med fremmede i hele kveld?
- Javisst. Du prater jo og er hyggelig med meg, og jeg er også en fremmed.

Vel hjemme, ser jeg det er lys i vinduene, men vennene har gått hjem, og jeg ser samboeren min vinker i vinduet. Jeg løper opp trappa og gir ham et stort kyss.

- Hatt det fint i kveld, jenta mi?
- Ja, det var kjempemoro!
- Var det noen kjekke gutter der, eller?
- He, he… Ingen så kjekk som deg, fine kjæresten min.

Så gikk vi og la oss, og mens jeg sakte sløvet inn i søvn, tenkte jeg på hvordan i alle dager jeg skulle klare å skrive noe matnyttig og fiffig på bloggen om denne fine opplevelsen. Det er ikke alltid ord er enkelt. Noen ting kan ikke beskrives hundre prosent med ord. Det må rett og slett oppleves.

Da jeg var yngre var jeg veldig sjenert og innadvendt. Jeg hatet å stå alene noe som helst sted. Den gangen hadde jeg nok bare pilet ut igjen da jeg så havet av mennesker, og med tanken på at jeg skulle prøve å finne noen i havet. Vel, den gangen hadde jeg neppe turt å møte opp i det hele tatt. Derfor er det deilig å være voksen, selvsikker og uredd. Da jeg kom i baren bare gledet jeg meg til å møte folket, og regnet med at alle fant hverandre til slutt, hvilket vi også gjorde.

Om noen skulle være det minste redd for å delta på bloggtreff, vil jeg bare si følgende: Bare kom! Det er en 100% positiv opplevelse.

Takk til dere alle for en herlig kveld!

Vurdert til: av 47 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hyperkort innlegg fra meg i dag. Vond nakke og skulder begrenser tastaturbruken.

Kjæresten min satte meg på en tanke i dag, som jeg vil dele med dere. Alle dere som maser om at landet er for sosialistisk og at dere hater at staten har kontroll over så mye – i disse finanskrisetider hvor banker går på dunken verden over, og folk er redde for pengene sine – er det ikke flott at vi har et bankgarantifond som gjør at vi får tilbake pengene våre (opp til 2 mill.) ved evt. bankkonkurs? Hypotetisk – om alt her i landet hadde vært privatisert og staten hadde bedrevet liten eller ingen  innblanding – vips, penger tapt ved bankkonkurs! Noen ganger er det veldig godt å være norsk.

Vurdert til: av 43 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en kommentar til Kjartan Alvestad (Kjartan’s blogg), brukte jeg ordet "bloggturist". Han kommenterte dette ordet, og når jeg tenker meg om, tror jeg ikke jeg har sett ordet brukt tidligere.

Det var da jeg tittet gjennom hans lekre innlegg med flotte fotografier og tekster om Fløibanen i Bergen, at ordet poppet opp i hodet mitt. Jeg har hørt mye om Fløibanen, men aldri hatt anledning til å dra til Bergen og se med egne øyne. Dermed var det med stor interesse jeg koste meg med innlegget til Kjartan (og en kopp varmt å drikke i hånda – på Kjartans oppfordring). Det ble en fin reise! Jeg følte meg som en bloggturist.

VG Blogg har NIB (Norge i bilder), en gjeng bloggere som legger ut bilder fra steder i Norge, ofte supplert med informative tekster. Det blir en liten reise man kan ta hjemme i stua foran skjermen. Det er nok også andre enn NIB’erne som legger ut foto og info fra steder i verden. Derfor – om reiselysten er stor, men lommeboka liten – ta turen til reise-/stedsinnleggene på VG Blogg og nyt tilværelsen som bloggturist.

Jeg har tatt mange bloggreiser allerede, og lar meg imponere av nye, vakre steder og kunnskap om alle de fine stedene vi har i landet og verden forøvrig.

God tur!

Jeg har hatt problemer med å få trackback til å fungere tidligere, så for å være på den sikre siden, linker jeg til Kjartans innlegg her:

http://www.vgb.no/permalink.php?blog=10478&art=366420&no_cache=1

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende