Jeg har i mange år, nesten helt fra starten, deltatt i Tom Waits-løpet i Oslo.
For de som ikke har hørt om det tidligere – kort fortalt er det en pub til pub-runde som avvikles hvert år den første helgen i mai. Løpet skulle gå paralellt med Grethe Waitz-løpet, og Tom Waitz-løpet var ment som en slags humoristisk hån til såkalt sportslige jenter som brukte trimløp som unskyldning for å vise at de blir like ekle i fylla som gutta.
Tom Waits-løpet starter i Maria Kirke-ruinene, og ender på Café Fiasco (like ved Oslo Plaza). Derav slagordet "Fra Ruin til Fiasco". Ved start får man utdelt en rute over hvilke puber som skal besøkes, ca. 20 steder. Regelen er at man skal innta minst en halvliter på en pub før man kan gå videre til neste. Det er få (om ingen) som fullfører, så sant de ikke har juksa grovt.
Første gangen jeg var med, hadde løpet gått i kun ett år eller to. Den gangen var det rundt 40 deltagere. Løpet ble ikke annonsert, og det var kun jungeltelegrafen som ga beskjed om løpets eksistens. Man måtte kjenne noen som kjente noen. Deltagerne kunne kjøpe t-skjorte ved start, med påtrykt løype. Vi følte oss som en gjeng, og vi holdt sammen som en gjeng nesten halve løpet igjennom. Halvveis i ruta begynte folk å bli drita og falle fra, eller noen drakk raskere enn andre og dro fra mengden, og spredningen ble et faktum. Men i mange timer var man en gjeng som nøt kalde øller i (vanligvis) nydelig vær. Det var supersosialt, koselig og en deilig og spesiell dag vi gledet oss til lenge i forveien.
TV fattet interesse for løpet, og var ofte til stede for å filme det ekte "vårens vakreste eventyr" (som opprinnelig var slagordet til Grethe Waitz-løpet, senere kalt Vårspranget, som ble avviklet for noen få år siden.) Det virkelige eventyret var rolige, greie mennesker som hadde kun ett mål – å nyte iskalde øller en deilig vårdag – uten unnskyldning, uten bråk. Bare ren nytelse i samvær med andre som elsker øl. Pubene man besøkte spilte Tom Waits for anledningen, og smilte stort over en god ekstra omsetning en deilig mai-dag.
Opplegget var herlig, og jeg deltok år etter år etter år.
I år er første gang jeg ikke skal delta. Jungeltelegrafen har tatt av. Facebook har Tom Waits-løpet liggende som event, og i skrivende stund er det 1432 mennesker som har huket av for at de skal delta i morgen. I tillegg har du alle de faste traverne og en hel gjeng som ikke er på Facebook. Det er drøyt mange, spesielt med tanke på at første pub på ruta er knøttliten, med plass til kun 20-30 mennesker om gangen. I fjor var det så lang kø på første puben, at vi bestemte oss for å jukse. Vi gikk til neste. Like fullt. Neste der igjen. Men da var ting på en måte litt ødelagt. Vennegjengen ble splittet, for noen var ganske ferske i gamet, og var iherdige på å ikke jukse. Vi andre var mer avslappet i forhold til det, og var simpelthen øltørste og klar for en hyggelig stund med venner på pub. Tom Waits-løpet handler ikke om fire timer kø for å komme inn på første puben. Det handler om en rolig, deilig dag med jevn tilgang til øl på byens deiligste bruneste puber. Vi jukset med god samvittighet, og fikk nok flere øl enn de som skulle kjøre løypa for enhver pris. Koseligere hadde vi det også, for med flere deltagere, blir det også mer knuff og bråk.
Det jeg vil frem til, er at løpet har vokst seg for stort. Det opprinnelige konseptet har vokst ut av proporsjoner, og dermed er det ikke noe gøy mer. Det økte på med folk fra år til år, men da var det rundt 20-30 flere enn året før, ikke hundrevis og tusenvis! Med nærmere 1500 deltagere i år (om alle som sier at de skal komme kommer), hvor mange vokser det seg til neste år?
Det er nesten så jeg får lyst til å organisere et nytt paralellt løp, et løp som ikke skal annonseres i media eller på nett, et løp som skal fungere etter det gamle Tom Waits-konseptet – men på en annen dag, annen tid og med egen vri. Men jeg tviler på at det hadde fungert spesielt lenge. Med de muligheter nettet gir oss, er det nærmest umulig å ikke blir grepet av en jungeltelegraf større enn noen kunne forestille seg.
Det blir rart å ikke delta i morgen, og jeg kommer til å mimre og savne Tom Waits-løpet slik det var i starten. Jeg trodde aldri jeg skulle si det her, men noen ganger var ting bedre før i tiden.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
