Innimellom forbløffes jeg, og ofte er det mine egne feilskjær som gjør at jeg reagerer på andres.

Jeg har lurt litt på hvorfor enkelte tulleinnlegg med lite innhold får hundrevis av kommentarer, når mer inngående og reflekterte innlegg ender med ingen, eller kun noen få. Etter min logikk burde innlegg som setter tanker i hodet på folk resultere i kommentarer, eventuelt også diskusjon. Slik er det ikke alltid. Jeg tror jeg har funnet ut en av grunnene.

Jeg har hatt mindre tid enn vanlig til blogg i det siste. Forrige kvelden satt jeg og skummet gjennom bloggene til en del favoritter og noen nye. Jeg fant en del bra og innholdsrike innlegg. Etter å ha lest dem tenkte jeg at disse har jeg lyst til å kommentere. Det var bare det at jeg hadde mye på hjertet i forhold til temaene som ble belyst, og plutselig ble det veldig mye jobb å kommentere. Jeg måtte tenke. Skrive. Omformulere. Unngå å bli misforstått. Tekstene ble lange, men de ble ikke helt som jeg ville. Jeg sto mellom valget å kommentere inngående på et par innlegg, eller å lese flest mulig. Jeg valgte det siste. Jeg slettet de påbegynte kommentarene og fartet videre på bloggen. De få kommentarene jeg slang fra meg var av typen en til to setninger – av det lette og hyggelige slaget. Greit det også, selvsagt, men stikk i strid med min egen oppfatning av hvilke innlegg som bør få mest oppmerksomhet sånn jevnt over.

Stikkord er latskap. Vi gidder rett og slett ikke. Det blir for mye. Vi er mange som har fullstappa dager og lite tid. Den lille tiden som er igjen må prioriteres. Ikke alle orker mene noe om alt mulig til enhver tid, ei heller å sette ord på det. I går var jeg helt koko i hodet etter en slitsom dag på jobb. Da jeg kom hjem og skulle kose meg med blogg, hadde ikke hjernen mer å gi. Dvs. den hadde masse på lur, men den orket ikke bearbeide og sette ord på det som foregikk der inne.

Jeg har lenge fundert på fenomenet, og i går fikk jeg altså en aha-opplevelse, fordi jeg selv hadde kjørt hjernen på overtid.

Alt for fulle og innholdsrike liv gjør oss late i forhold til å engasjere oss i dype eller tunge temaer. Det er kanskje ikke så rart at det hagler på med kommentarer til en-setnings-innlegg. Lett å lese, lett å svare på. Litt humor, tull og fjas. Akkurat det man trenger når man er sliten, eller har lite tid. Det er mange som skriver bra på VGB, og det er desverre umulig å få med seg eller engasjere seg i alle gullkorn.

Hvordan kan jeg kritisere de som ikke kommenterer innholdsrike og bra innlegg, når jeg ikke (alltid) gidder eller orker selv?

Samtidig vil jeg si det er synd at veldig gode innlegg ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Men til dere som savner kommentarer på innlegg dere har lagt tid, sjel og engasjement i – trøst dere med at mange leser, selv om de ikke legger igjen kommentarer. Budskapet når ut. Selv om leserne ikke kommenterer, har innleggene likevel satt tanker i sving, og det er positivt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende