Jeg har i mange år hatt lyst til å skrive en bok. Drømmen er å leve av å være forfatter. Idéene er mange, men det har vært lite fart på sakene. Inntil nå. Målet er å skrive en roman. Neste skritt er å forsøke få den utgitt. Men det første skrittet er det viktigste. Jeg trenger å skrive en roman. Jeg må se om jeg kan. Kommer jeg i mål med det, vil resten av veien bygges mens jeg går, og da vil tiden vise om det er blindvei, landevei eller motorvei. Jeg ser ikke så langt frem. Derfor fokuserer jeg kun på mitt første skritt, å skrive en roman.

Jeg lærte å lese tidlig, og fra den dagen jeg forsto bokstavenes betydning og lærte meg å leke med dem, har jeg vært glad i å lese og skrive. Jeg startet med å skrive dagbøker. Jeg fikk veldig god respons på stiler og særoppgaver på skolen, og dette fikk meg til å forstå at jeg muligens hadde en god evne til å formidle meg skriftlig. Best av alt var at jeg elsket å skrive. Jeg laget egne særoppgaver til meg selv, helt uavhengig av skolen, bare fordi jeg hadde en idé til noe jeg ville skrive om. Jeg begynte å skrive leserinnlegg i ukeblader, og de små honorarene jeg fikk var et godt supplement til en slunken lommebok tidlig i tenåra. Jeg husker jeg kjøpte en perlemorskimmerlebestift for det første honoraret jeg fikk utbetalt. Det var tidlig 80-tall, og "alle" hadde perlemorskimmerlebestift unntatt meg. Nå fikk jeg endelig muligheten til å kjøpe en, bare fordi jeg hadde liret av meg en mening om noe i et ukeblad. Det må være ett av de stolteste innkjøpene noensinne.

I tenåra og voksen alder har jeg skrevet mye for skrivebordskuffen. Mye halvgjort, mange tanker og idéer. Små historier. Da jeg fikk tilgang til nett, ble jeg aktiv på chat og diverse forum. Jeg skrev til fingra ble såre og hjernen ble tåkete. Engasjementet mitt ble født som et resultat av at ordene og meningene mine ble hørt.. Jeg kunne dele historier, debattere, glede, gi råd, dele erfaringer, oppmuntre, kverulere, provosere, få folk til å le… Da jeg fikk datamaskin og nettilgang hjemme, fant jeg raskt ut hva blogging var. Jeg kastet meg på. Jeg fikk ikke så mye respons det første stedet jeg blogget, men jeg fant etterhvert ut at mine eneste lesere var noe få venner og bekjente. Jeg flyttet over til en blogg som var mer profilert, og plutselig var responsen overveldende. Jeg har i dag rundt 300 besøkende pr. døgn, og det synes jeg er utrolig bra. Det gjør meg mer motivert til å skrive. Jeg skriver så godt som daglig i bloggen min (med unntak av i helgene), og føler at det er veldig givende.

Overalt fikk jeg tilbakemeldinger på at jeg er flink til å skrive, og at jeg burde skrive bok. Det var da boksvangerskapet begynte. Jeg hadde lyst til å prøve, men hvordan få til en bok i en aktiv hverdag der døgnet ikke har nok timer, og nattesøvnen begrenser seg til fire-fem timer? Engasjementet mitt hadde vokst, og jeg brukte mye tid på bl.a. fagforeningsarbeid. Jeg var også med på å starte en avis for en ungdomsforening, og skrev i en del utgaver av den. I jobb og forening fikk jeg også sjansen til å skrive i internblader og fagblader. Jeg har også hatt noen oppdrag for andre magasiner, og en nettavis har publisert noen artikler jeg har skrevet. Selv om dette er som hobby å regne, tar det mye tid.

Å skrive har alltid vært en del av meg, men det er først nå jeg forstår at jeg har gått og ruget på en gave i alle disse årene, men ikke forstått at jeg kan bruke den for alvor. Jeg har kastet meg på frivillige prosjekter og skriverier på rent engasjement alene, som en hobby, men aldri for å leve av det. De fleste skriveoppdragene har vært ubetalte. Jeg tok min typograf-utdannelse, og har jobbet i grafisk bransje i over ti år. Typografi og design er mitt levebrød. Ingen sier opp jobben for å skrive bok, i alle fall ingen med slunken konto og vettet i behold. Forfatterskapet har vært kun en drøm.

Jeg har begynt opprydding av fritiden min, for å gjøre plass til å skrive en roman. Jeg har bl.a. sagt opp alle mine verv. Jeg jobber ikke mye overtid lenger, har heller ingen ekstrajobber. Det blir vanskelig å prioritere bort en del av de frivillige skriveoppdragene, for det gir meg mye å skrive dem, men det er mulig det må til for å få frigjort tid. Jeg må muligens også roe ned på bloggingen, og skrive litt sjeldnere enn daglig.

Dette innlegget er min intro til å realisere en drøm. Jeg skal begynne på romanen min. Jeg har lenge hatt en skisse i hodet til hva den skal inneholde. Nå gjelder det bare å finne tid, sette seg ned, være organisert og fokusert, og la fingrene flyte over tastaturet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende