Du visnet før du døde. Lange røtter kveliet seg fast i jorden, men holdt ikke grep. Kraften ebbet ut. Mørket nådde deg, selv om solen skinte. Store tunge skyer la seg over hele din tilværelse. Hender strakk seg mot deg, men du var blindet i mørket. Du forsvant, selv om du var her.
Bildet er tjuvlånt fra gallery.neosynthesis.net
Jeg står og skuer sporene etter deg. Jeg ser deg, men du er ikke der. Minnet om alt som har vært, og alt du har latt bli igjen her hos oss. Du satte flere spor enn du trodde. Om du hadde vært her fremdeles, ville du sett betydningen av sporene dine da? Ville du sett meningen med din eksistens? Visste du at din tilstedeværelse ga næring til alle oss rundt deg? Ville vissheten om dette gitt næring til røttene dine, og kraft nok til å å bryte deg gjennom det mørke skylaget? Ville du vært her da?
Du er her, selv om du forsvant.
Til minne om fire mennesker jeg har hatt meget nært i livet mitt, fire som valgte å avslutte livene sine så alt for tidlig. Det er lenge siden nå, men dere er likevel her.
10 kommentarer In " :( Du visnet før du døde "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
oktober 10th 2007 at 7:33 am
Det kan være forferdelig vanskelig å forstå at noen vil velge å ta sitt eget liv.
Jeg hadde denne diskusjonen med en venn, for ikke så lenge siden.
Vi velger selv hva vi vil gjøre med livet vårt, og hvor lenge vi vil være på denne jord.
For noen er det veldig vanskelig å se lys, i enden av tunnellen dessverre.
Jeg tror nok at mange kunne vært reddet, om de bare fikk den hjelpen de trengte.
Jeg har selv opplevd selvmord i min vennekrets, og det er en så trist historie, at jeg nesten ikke orker å tenke på det en gang.
Hun levde et “tilsynelatende” vellykket liv, men det var bare en fasade av virkeligheten.
Lever vi i en tid, hvor det er så mye forventninger og press, at dette faktisk kan føre til selvmord?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 7:49 am
Jeg har lurt på mye av det samme, men har ingen svar på det. Men det kan godt hende det kan være en årsak.
Jeg har en følelse av at mange gir opp litt for fort. En av mine gamle venner tok livet av seg fordi han trodde dama var utro. Det var hun ikke. Dermed virker hans død ekstra meningsløs.
De fire jeg ønsket å minnes og hedre i dag hadde alle veldig forskjellige liv, og forskjellige grunner til å ta det valget de gjorde. Jeg forstår ingen av dem, men jeg må respektere at det var deres valg. To av dem var ekstremt sterke personer, hvilket gjør valgeene deres enda mer uforståelig. Jeg kjenner mennesker som har gått gjennom helvete, men som likevel ikke et sekund har vurdert å forlate verden. At noen da velger å stikker herfra pga. en dum misforståelse, gjør en ikke klokere.
Vi får leve vi som kan – og nyte hver dag.
Ønsker deg en fin dag!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 7:53 am
Sterkt og vakkert skrevet tekst, og for en fantastisk tittel!
Ved å lese dette, var det et eller annet i stykket som fikk meg til å tenke på et dikt jeg skrev her inne for en stund siden. Det var noe av den samme følelsen…
http://www.vgb.no/799...
Mvh nunzio
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 8:27 am
Selvmord er vanskelig. Vanskelig å forstå, vanskelig å finne svar på. I sporene du ser de etterlater, finnes kanskje svar. De som reiser for egen hånd, setter dype spor ofte, bare gjennom handlingen. De vekker andre mens de legger seg selv til hvile.
Jeg forstår prosessen med å ikke ville leve mer og friheten du har til å velge når du vil gi deg. For noen er det siste flik av kontroll de har igjen over sitt liv. Å faktisk velge når de vil si takk for nå.
Til syvende og sist, er det bare en av mange måter å forlate livet på, men denne måten berører på en helt spesiell måte.
Fin tekst om et vanskelig tema!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 8:49 am
Meget vakkert og dypt,
Savnet kan sitte i flere år, og vil vel aldri slettes helt ut av minne. Vondt for de etterlatte, når sine kjære og venner velger den måten å dø på. Fint skrevet.
Tommel for god tekst og innhold.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 8:56 am
Bare helt nydelig… Og velkjent. Og jeg er enig, og litt rørt. Ha en finfin dag
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 11:31 am
Vakkert dikt du linket til.
- og takk for pene ord. Hyggelig at du likte det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 3:11 pm
Jeg har vel innsett at i noen av disse tilfellene får man aldri svar. Man må på en måte bare akseptere det og respektere deres valg. Men jeg blir trist over at noen kaster bort et flott liv, at de ikke så verdien av det. Uansett hvor mørkt det blir, er det gode sjanser for at ting bedrer seg. Jeg skulle ønske de hadde gitt livet en sjanse.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 3:13 pm
Takk
Ja, det er rart med det. Selv om de er borte, så er de tilstede likevel. De er i alle spor, og i tankene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2007 at 3:13 pm
Takk
Ha en super dag du også!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende