Da jeg var liten trodde jeg det var monstre under sengen og i skapet og overalt hvor det var mørkt. I voksen alder har jeg forstått at monstrene befinner seg helt andre steder. De fremstår i dagslys og mørke hver eneste dag. Monstre for voksne er de som ikke lytter, de som ikke forstår, de som ikke bryr seg hverken om mennesker eller annet i livet. Monstre er de som skader andre psykisk eller fysisk. Det er de som meler sin egen kake, uten tanke på andre enn seg selv. Mange monstre har selv vært utsatt for monstre i livet, noe som har fremkalt evnen til å utføre monsterhandlinger på autopilot, uten samvittighet, uten anger. Meget farlige monstre er de som ikke har opplevd monstre selv, men som ender opp med å bli ett. Det finnes også en helt spesiell rase monstre som er mer skumle enn alle de andre monstrene tilsammen. Dette monsteret finnes i oss selv, innerst inne. Det er dette monstret som gir oss dårlig selvtillit, som får oss til å rakke ned på oss selv (og pakke det inn som selvironi), tro dårlig om egne evner, egne tanker og egne handlinger – regelrett undervurdering av en selv. Disse monstrene var aldri ment å bli så store og skumle, de skulle bare være bittesmå og hjelpe oss med konstruktiv selvkritikk i nødstilfeller. Det har dessverre endt opp med at de fleste av oss gir dem næring kontinuerlig, hvilket gjør at de vokser seg større fra dag til dag, og fortærer oss innenfra. Noen av oss ender opp som en skygge av seg selv, og kan ved en feil ofte bli tatt for å være monster selv. Det fine med monstre er at de er lettskremte om en bruker riktige virkemidler. Sterk vilje, å tro på noe, selvbevissthet, samvittighet og drømmer er gode våpen. Sult ut monstrene! Jag et monster hver dag – lev bedre!

 

Dette innlegget ble senere publisert i nettavisen www.nyhetsblikket.no (26.09.07)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende