En bloggvenninne fortalte nylig om et tilfelle der hennes arbeidsgiver har hatt møte med sine ansatte om følgende: Røykerne skal få gratis røykeavvenningskurs, og de som klarer å slutte å røyke, og holder seg røykfrie i minst ett år, skal få en ekstra ferieuke. De som ikke røyker fra før får ikke denne uka, og røykerne får heller ikke. Det var delte meninger blant de ansatte. Til slutt ble det fattet vedtak fra ledelsen om å gi den ekstra ferieuka til de som slutter å røyke.

Man kan mene hva man vil om røyking og alt det der – men er denne avtalen lovlig? Noen som har meninger og innspill til saken? Noen som vet hvor i lovverket man kan finne noe om dette?

Samtidig stiller jeg noen spørsmål: Er det lovlig eller rettferdig å ekskludere de som allerede er "flinke", dvs. de som ikke røyker fra tidligere? Er det bare de som prøver å være "flinke" som får belønning? (flink i gåseøyne fordi man ikke kan dømmes for å være flink eller ikke ut fra røyking alene). Hvor går grensene? Hva om en slutter å røyke det ene året, men begynner igjen etter at ekstra ferieuka er tatt ut? Hva kan ikke-røykerne eller røykerne gjøre for å vinne et gode som en ekstra ferieuke faktisk er? Er ikke dette diskriminering og forskjellsbehandling på høyt nivå?

 

sigarett
(Bildet er lånt fra www.apotek.fo/images/sigarett.jpg)

 

Noen tankevekkere:
Jeg har et par kollegaer som er relativt sakte av natur. Alt de gjør går i slowmotion. De gjør det de må, og ikke noe som helst mer. De går fra jobb på sekundet arbeidstiden er slutt, uansett situasjon på jobb. Det de gjør på en hel arbeidsdag, gjør jeg på halve tiden. Jeg jobber til jeg har levert det som må ut, selv om klokka passerer arbeidstidens slutt. Jeg gir masse ekstra hele tiden, mer enn stillingen min krever. Om jeg går å røyker en gang i blant, gjør jeg likevel sinnsykt mye mer enn mange av de andre i løpet av en dag. Hvem av oss er den beste arbeideren? Hvordan kan min røyking være til skade for bedriften – sammenlignet med de mer sakte ansatte, de som egentlig bare gir f… i jobben og er der kun for å ha mat på bordet?

En annen ting er at ansvarsbevisste røykere baker røykingen inn i passende situasjoner. F.eks. når maskinen min står og jobber, går jeg heller og tar en røyk enn å sitte å glo på skjermen uten å få gjort noe. Jeg tar kundetelefoner på røykerommet. Altså er jeg faktisk i jobb selv om jeg røyker. Jeg jobber kreativt, altså er mye av jobben tenking. Om jeg står utenfor med en røyk og skisserer oppdrag i hodet, er det da så galt med den røyken? Det er ikke alltid jeg gjør noe nyttig i røykepausene mine, men jeg tilpasser best mulig. Jeg går aldri å røyker om det ikke passer jobbmessig. Jeg velger å tro at mange flere røykere er som meg. Vi er ikke nødvendigvis slasker fordi vi røyker.

For å sette det hele i perspektiv – skal vi belønne de som ikke drikker kaffe og ikke skravler med kollegaene sine? Vi har alle noen sånne på jobb, de som bruker mye tid på annet enn jobb. Selv om de ikke røyker, har også de en dose ikke-effektiv tid i løpet av dagen. Jeg mener også det er sunt med et avbrekk i ny og ne, så lenge det passer jobbmessig. En liten pause kan gjøre at man jobber mer effektivt etterpå. Dermed jobber man raskt inn de fem minuttene (forutsatt at man ikke henger ved kaffeautomaten eller på røykerommet i en halvtime og skravler nådeløst med kollegene sine).

Jeg synes vedtaket om ekstra ferieuke er noe tull, og jeg er i tvil om lovligheten. Jeg ville satt pris på kommentarer og innspill, og gjerne henvisninger til lovverket. Dette i et forsøk på å gi bloggvenninnen noe å slå i bordet med. Hun er forøvrig ikke-røyker. Jeg vil poengtere at saken fra hennes side ikke går på misunnelse overfor de som evt. får den ekstra ferieuka, men at det lukter ulovlig lang vei, og at det hele handler om rettferdighet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende