Oslos gater har en del løse fugler i form av de som ikke greier seg så bra her i samfunnet. De lever under dårlige kår, og jeg tror få hadde klart mange timene i deres sko.

Jeg begynte å tenke litt på dette da jeg var på Storo t-baneholdeplass sist. Det er ikke så alt for lenge siden denne stasjonen ble bygget, og selv om dette er ment å være en arkitektonisk perle, er det ikke arkitekturen jeg først og fremst legger merke til. Det jeg aller først observerte var de snåle benkene. OK, de ser pene ut i børstet stål og sin stilrene design, men det er helningen på benkene jeg stusser på. De er skrå. Ikke bare litt skrå, men veldig skrå. De er såpass skrå at det er vondt å sitte på dem, og har man litt løse klær, f.eks. et skjørt med for, sklir man rett og slett ned dersom man glemmer å la lårmuskelaturen jobbe på overtid. Upraktisk og teit.

Bildet: Benker med helning på Store t-banestasjon. (Foto: Heidi Gutuen)

Jeg antar de har laget dem slik fordi ingen skal kunne ligge å hvile eller sove på benkene. Jeg har sett andre varianter også. Gode, fine benker, men med stenger etappevis bortover benken, slik at kun en rumpe får plass mellom hvert sett stenger. Men hvorfor?

Jeg tror det er fordi noen av de høyere oppe i systmet er redd for at byens dårligerestilte skal "bruke opp" benkeplassen til oss "vanlige" sporveistrafikanter. Men er det krise om en av byens løse fugler låner benken noen minutter eller timer? Hvor går grensa? Om en brisen tenåring på vei til byen legger seg ned på benken noen minutter før banen kommer – er det forbudt? Eller hva med den gamle damen som er dårlig til bens og har gikt og vondt i hele kroppen. Om hun legger seg ned en liten stund, er hun da ikke verdig benken? En sporty dame har ødelagt foten under trening og velger å legge benet langstrakt på benken mens hun venter på å komme seg hjem. Er det så galt om det å få foten opp gir henne lindring mens hun venter? Hvem bestemmer hvem som er verdig å bruke benkene og på hvilken måte?

For å snu flisa litt – unner vi den gamle damen med dårlige ben å ikke få sitte som en konsekvens av at noen mennesker tilsynelatende ikke er verdige benken? Hvem har rett til å bestemme hvem som er verdige en benkeplass eller ikke?Hvorfor har mennesker som lever på gata eller har et alkohol-/rusproblem mindre rett til benk enn oss andre?

Noen sier benkene kun er for de reisende. De sier at de ikke vil at noen som ikke har noe der å gjøre skal fylle opp benkeplassene slik at de selv ikke får sitte. De vil neppe innrømme at de ikke vil ha alkoholikere, uteliggere eller dopa mennesker i sin nærhet, for det er ikke politisk korrekt. Ergo må man finne andre grunner. Vel, alkoholikere, uteliggere og dopa mennesker bruker t-banen de også (jada, jeg vet at ikke alle disse betaler, men nå har de knapt penger til noe som helst nødvendig i livet, så vi skal kanskje være litt barmhjertige. Vi lar den diskusjonen være). Ventetiden på banen er kort, hvilket gjør at det er kort tid å vente og liten grunn til å virkelig trenge en benk for de fleste friske personer. Holdeplasser er en levende organisme med konstant utbytting av folk. Man trenger ikke vente lenge for å få en benkeplass. Mulig det er vanskeligere i rushtiden, men da er det folkemengden generelt, og ikke byens løse fugler sin skyld at man ikke får sitte. Ergo blir det de fiktive grunnene som regjerer.

Vi ville løpt frem og hjulpet en syk eldre person som hadde vansker med å sette seg ned på benken. Om en narkoman hadde forsøkt sette seg ned ville mange kjeppjaget vedkommende. Begge er syke, hver på sitt vis. Hvorfor mer medlidenhet med den syke gamle personen? Den eldre er kanskje en superbitch, en slem gammel dame uten empati. Den narkomane kan være verdens snilleste person, men pga. uheldige valg i livet pga. noe traumatisk, ble vedkommende rusmisbruker, og som en følge av det, veldig syk. Som dere forstår, forsøker jeg likestille behov her. Det burde være så enkelt. Det handler om omsorg og empati, om å se gjennom fingrene med uviktige regler. Det handler om å ha hjerte og ikke dømme.

Unner vi ikke et slitent menneske å låne en benk om det trengs? Er de vanskligstilte virkelig til så stor sjenanse for oss "vanlige" folk?

Jeg ville vært flau om jeg ikke unnet en som bor på gata en hvil på en benk. Vi kan gå hjem til gode, fine sofaen vår og et varmt lunt hjem. Hvor får byens løse fugler hvile?
Jeg kjenner en uteligger i Oslo. Han bor i Frognerparken. Han sover på betong, sommer og vinter, i varme og isende kulde. Han får innimellom ny sovepose av folketrygden, men noen har funnet det veldig underholdende å stjele denne soveposen. Det er grenser for hvor mange ganger man orker tigge om en sovepose å holde varmen i. Uteliggere har også stolthet.

Om du er i en situasjon der du ikke vil at en person skal ha et gode – tenk etter hvorfor. Deretter putter du deg selv i vedkommendes situasjon. Hva ville du tenkt og trengt? Da blir alt så mye klarere. Dersom dette ikke fungerer for deg foreslår jeg et kurs i omtenksomhet og hjertevarme.

Noen sier lufta er for alle. Personlig mener jeg at også offentlige benker er for alle, være seg om du sitter eller ligger på den, om du er rik eller fattig, edru eller dopa. Vi er alle mennesker. Noen ganger er en benk god å ha.

 

Dette innlegget er ble senere publisert i nettavisen www.nyhetsblikket.no

Innlegget kom også på forsiden av VG (Lesernes VG) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende